– Kompetansehevinga må ikke spise av tida med barna

Hvem er Fub og hva kan vi hjelpe til med
Bildet viser et barn som koser seg på fanget til en ansatt.

Regjeringen foreslår en satsing for å øke antall barnehagelærere i 2022. FUB-leder Einar Olav Larsen er positiv til signalene, men frykter at flere pedagoger i barnehagen som tar ut ubunden tid fører til at de voksne får mindre tid sammen med barna.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår regjeringen at kommunene skal bruke 100 millioner kroner av veksten i frie inntekter ved å legge til rette for at flere ansatte utdanner seg til barnehagelærer. Målet er at 50 prosent av grunnbemanningen skal være barnehagelærer i 2025. I dag er i snitt 43 prosent barnehagelærere.

– Vi er enige i målet om en kompetanseheving i barnehagene, så signalene er positive, men vi er spent på konsekvensen i barnehagehverdagen. Vi vet at møter, plantid, kurs og fravær allerede spiser mye av tiden de ansatte har sammen med barna våre, sier FUB-lederen.

Må sikre bemanningen

Å gå fra 43 prosent barnehagelærere i 2021 til 50 prosent i 2025 vil utvilsomt gjøre noe med bemanningskabalen i barnehagene.

– Å øke kompetansen er bra, men det skal ikke gå ut over tida de voksne har sammen med barna våre. Det må sikres gode kompensasjonsordninger for barnehager som sender ansatte på videreutdanning, slik at barnehagene får midler til innleie av vikar. Manglende kompensasjonsordning gjør det vanskeligere og høyner terskelen for å ta en videreutdanning. Det gjør det mindre attraktivt å jobbe i barnehagen enn i for eksempel skolen, som har gode ordninger for videreutdanning, sier Larsen.

Skuffet over manglende oppfølging av trygt og godt barnehagemiljø

En annen ting som opptar FUB er loven om trygt og godt barnehagemiljø. I loven, som trådte i kraft 1. januar, er kommunens oppgave å veilede, følge opp og føre tilsyn for å sikre at barnehagene drives i tråd med regelverket om trygt og godt barnehagemiljø. Lovverket åpner ikke for at kommunene kan gå inn i enkeltsaker og fatte vedtak slik statsforvalteren gjør. Det skaper frustrasjon blant berørte foreldre og barn.  

– Vi er skuffet over at regjeringen fremdeles ikke ser behovet for å styrke rettsikkerheten til barnehagebarn på likhet med skolebarn. Vi fortsetter å jobbe for skolemodellen, der statsforvalteren går inn i enkeltsaker med hensyn til elevens beste. Denne løsningen må også overføres til barnehagesektoren. Både barna, foreldre, barnehagen selv og kommunene vil være bedre tjent med dette. En tidlig innsats mot mobbing i barnehagen vil føre til færre 9A-saker i skolen på sikt, mener Larsen.

– På høy tid med tolkelov

Denne våren kom den såkalte tolkeloven på plass. Loven plikter offentlige organer til å bruke tolk og krever at tolkene som brukes er kvalifiserte i tilfeller hvor det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet, for å yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester. I budsjettet for 2022 er det satt av penger til innføring av tolkeloven.

– Det er på høy tid at vi får avviklet praksisen mange må ty til med at familiemedlemmer eller barna selv må bidra som tolker. Kompetente tolker vil føre til en bedre dialog mellom hjem og barnehage, avslutter Einar Olav Larsen.

LES OGSÅ: FUBs tre tiltak som må inn i regjeringserklæringen

Meld deg på vårt nyhetsbrev.