
FUG-leder Marius Chramer er skuffet over at det ikke er satt av mer penger til opprusting av de mange skolene som holder kritisk dårlig helsenivå. – Situasjonen i Skole-Norge blir bare verre og verre for hvert år som går. Jeg forventer at den nye regjeringen tar tak i dette, sier FUG-leder Marius Chramer.
– Fire av ti skoler tilfredsstiller ikke krav i forskrift for miljøretta helsevern. Det vil si at disse skolene har et inneklima som kan være helsefarlig. Vi får nye eksempler på skoler som sliter hver uke, sier Chramer som har etterlyst en nasjonal tilskuddsordning som gjør kommunene i stand til å prioritere å bygge og vedlikeholde skoler.
– Blir bare verre
Rentekompensasjonsordningen for investeringer i skolebygg ble avviklet i 2016, men fremdeles ser vi spor etter den i statsbudsjettet. I 2022 er det satt av snaut 130 millioner kroner i rentekompensasjon til kommuner som benyttet seg av ordningen i perioden fra 2002-2016.
– At det fortsatt er enkelte som nyter godt av ordningen viser at den har fungert. Når vi vet at det forventes enn forverring av situasjonen ti år frem i tid sammenlignet med dagens situasjon så er det ikke noe å tenke på en gang, sier Chramer.
– Må forpliktelser til
FUG-lederen registrerer at det er satt av ekstra penger til kommunene i 2022, men har liten tro på at disse kommer til å gå til oppgradering av skolebygg.
– Det er positivt at regjeringen ser at kommunene har behov for økte bevilgninger og bidrar med to milliarder kroner, men vi frykter at pengene vil havne i det kommunale sluket. Vi setter vår lit til regjeringserklæringen som kommer i morgen og hvis ikke det kommer noe der så skal vi jobbe på for at det blir tatt inn i budsjettforhandlingene i desember, sier Chramer.
Et løft for fullføringsreformen
Foreldreutvalget for grunnopplæringen er mer fornøyd med midlene som er satt av til fullføringsreformen i videregående og til innføring av tolkelov.
– FUG har gjennom flere utvalgsperioder kjempet for at ungdom ikke bare skal ha rett til videregående opplæring, men også rett til å fullføre dette opplæringsløpet. Nå er konkrete tiltak skissert, og vi ser at det begynner å komme midler på bordet. Det vil ta tid før vi er i mål, men dette er en begynnelse, sier Chramer.
Han er også glad for at det kommer på plass en profesjonell ordning for foreldre og barn som har behov for tolk.
– Det er på høy tid at vi får avviklet praksisen mange må ty til med at familiemedlemmer eller barna selv må bidra som tolker. Kompetente tolker vil føre til en bedre dialog mellom hjem og skole, avslutter Chramer.